Publisert i Samfunn
Psykologtjenester og rask psykisk helsehjelp i Oslo
I Norge regnes det med at omtrent 50% av befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Av disse regnes omtrent 25% å oppleve en form for angstlidelse, mens omtrent 20% faller inn under kategorien depresjon. Noen vil også utvikle mer alvorlige psykiske lidelser, slik som schizofreni, bipolar lidelse eller psykose.
Ved psykiske helseplager og psykiske lidelser er det svært viktig at man får rask og god behandling, slik at risikoen for forverring minimeres. Psykologhjelp og andre lignende tjenester er et godt alternativ for behandling av psykiske lidelser og vansker.
Psykisk helsehjelp i Oslo kommune
I Oslo kommune finnes det flere tilbud innenfor psykologtjenester og annen psykisk helsehjelp. Oslo har lagt inn mange ressurser for å fremme god og rask psykisk helsehjelp. Rask psykisk helsehjelp er et tilbud innad i kommunen for alle over 18 år. Noen bydeler tilbyr også hjelp til personer fra og med 16 år. Dette er et tilbud som er ment for personer som sliter med lette til moderate psykiske plager, for eksempel milde/moderate former av angst eller depresjon.
Dette tilbudet er ment å gi rask hjelp, slik at man unngår faren for at problemene utvikler seg. Tilbudet er gratis og det krever ingen henvisning fra lege. Allikevel er det anbefalt å ha et godt samarbeid med sin fastlege for å få mest mulig utbytte av tilbudet.
Psykiske vansker og lidelser
Det er vanlig å skille mellom psykiske vansker og psykiske lidelser. Psykiske vansker er mildere og mindre symptompreget enn en psykisk lidelse.
Psykiske vansker
Psykiske vansker er noe vi alle kan føle på i løpet av livet. Det er vansker som ofte kobles opp mot en type angstfølelse eller engstelighet, nedstemthet eller om man opplever uro i kropp og sinn. Psykiske vansker kjennetegnes ofte med at man opplever en endring i normal atferd og/eller følelsesliv.
Psykiske vansker kan ofte knyttes til en bestemt hendelse eller erfaring, for eksempel kjærlighetssorg eller ved dødsfall av en nær og kjær. Andre ganger kan psykiske vansker oppstå uten at man helt vet nøyaktig årsak. Det kan være flere underliggende årsaker som sakte bygger seg opp over tid, som til slutt kan resultere i psykiske helsevansker.
Dersom man opplever å slite med psykiske vansker er det særdeles viktig å ta disse problemene på alvor og få nødvendig med hjelp. Psykisk vansker kan fort forverre seg og etter hvert utvikle seg til mer alvorlige psykiske lidelser.
Alvorlige psykisk lidelser
Begrepet psykisk lidelse blir først brukt når man ser stor symptombelastning som varer over lengre tid. I tillegg er det andre kriterier som må være oppfylt for at en klinisk diagnose skal kunne settes. For å vurdere om en person kan diagnostiseres med en psykisk lidelse, må det bli foretatt en grundig kartlegging og utredning av personen. Dette gjøres også for å danne et beslutningsgrunnlag for statlige tiltak.
Alvorlige psykiske lidelser medfølger ofte uførhet, fysiske belastninger og/eller sykdommer og redusert forventet levealder. Med andre ord er psykiske lidelser et svært alvorlig fenomen, og riktig hjelp på rett tid er avgjørende for å minimere faren for forverring.
Psykoselidelser
Psykoselidelser er en alvorlig form for psykisk lidelse. Dette er en sammensatt gruppe av psykiske lidelser som kan utløse en psykose. En psykose vil si at man opplever en svært alvorlig form for forstyrret virkelighetsoppfatning.
En person som er i psykose vil feiltolke virkeligheten og handle ut i fra sin egen forvridde virkelighet. Dette kan ofte være til stor fare både for personen selv, og andre rundt.
Årsaken til at en slik psykose oppstår er at vedkommende ofte har nedsatt evne til å regulere egne tanker, følelser og atferd. En person med psykoselidelse vil ikke være psykotisk hele tiden. Ulike belastninger slik som stress og redsel kan trigge symptomene og en eventuell psykotisk episode.
Bilde av Julia Taubitz på Unsplash
Positive og negative symptomer på psykose
Man kan dele inn symptomene for psykose i to deler, såkalte positive symptomer, slik som vrangforestillinger og hallusinasjoner, og negative symptomer; tilbaketrekning, redusert motivasjon og apati.
Det som skiller de positive og negative symptomene, er at de negative ofte er vanskeligere å behandle, sammenlignet med de positive. De negative symptomene er vanskeligere å behandle med bruk av medisiner, i tillegg er det også disse som i størst grad påvirker funksjonsnivået.
Hallusinasjoner
En hallusinasjon er som nevnt en av de positive symptomene på en psykose. Kjennetegn ved hallusinasjoner er at man opplever en sanseopplevelse uten stimulering av sanseorganet. Eksempler på dette kan være at en person med psykose sier de hører stemmer som ingen andre hører, altså at stemmene kun befinner seg inne i personens hode.
Dette kan også forekomme i forbindelse med andre sanser, for eksempel ved at personen ser ting som ikke befinner seg i virkeligheten, eller om personen føler at noen tar på vedkommende, uten at det er tilfellet. Hørselshallusinasjoner er den vanligste formen for hallusinasjoner hos psykotiske personer.
Vrangforestillinger
En vrangforestilling er også en av de positive symptomene på psykose. Dette går ut på at en person danner en egen virkelighetsoppfatning som ikke samsvarer med det som faktisk eksisterer. Typiske tegn ved en vrangforestilling er at det er vanskelig å overbevise personen om at den opplever en vrangforestilling.
Det kan også være vanskelig å komme i kontakt med eller korrigere vedkommende. En av de vanligste vrangforestillingene som forekommer ved en psykotisk lidelse, er forestillingen av at man blir forfulgt.
Behandling av psykoselidelse
Siden en psykoselidelse består av en sammensatt gruppe av flere psykiske lidelser, er det svært viktig at behandlingen som gis er individuelt tilpasset hver enkelt pasient. Omfanget og innholdet til behandlingen vil også baseres på hvilken fase av sykdommen pasienten er i. For de fleste vil behandling av en psykoselidelse bestå av fire elementer; medikamentell behandling, samtaleterapi/psykologhjelp, familiearbeid og rehabilitering.
Samtaleterapi som behandling av psykiske lidelser
Samtaleterapi blir også ofte omtalt som psykoterapi. Denne typen behandling foregår ved at man bruker samtale som behandlingsmetode. Man blir satt i kontakt med en behandler med faglig bakgrunn (enten som psykolog, lege, psykiater, klinisk sosionom eller lignende), som man samarbeider med mål om en bedre hverdag.
I korte trekk består denne behandlingsmetoden av å samtale med sin psykolog/behandler om de problemene man sliter med. Denne typen terapi vil også bidra til å få økt forståelse over egen situasjon, og hjelp til å kunne sette egne opplevde erfaringer inn i kontekst. Ofte blir det brukt en kombinasjon av flere ulike metoder for samtaleterapi, for å kunne bistå med mest mulig hjelp. De to vanligste formene for samtaleterapi er kognitiv terapi og psykodynamisk terapi.
Taushetsplikt
Taushetsplikt er en viktig del av psykologens yrkesetikk og er ment å beskytte pasientenes privatliv og sikre at de kan være åpne og ærlige i terapien. Taushetsplikten betyr at psykologer ikke kan dele informasjon om pasientene sine uten samtykke fra pasienten, med mindre det er fare for liv eller helse.
Dette betyr at psykologer ikke kan dele informasjon med arbeidsgivere, forsikringsselskaper eller andre, uten pasientens samtykke. Det er også viktig å merke seg at taushetsplikten også gjelder etter at terapien er avsluttet. Dette betyr at psykologer ikke kan dele informasjon om tidligere pasienter med andre uten pasientens samtykke.
Det finnes noen unntak fra taushetsplikten, som når det er grunn til å tro at pasienten kan være i fare for å skade seg selv eller andre. I slike tilfeller kan psykologer dele informasjon med andre fagpersoner eller pårørende for å sikre pasientens sikkerhet. Det er viktig å merke seg at brudd på taushetsplikten kan føre til alvorlige konsekvenser, som tap av lisens eller andre rettslige tiltak.